Nyhetsbrev for VIM mai 2021

Lys i enden av tunellen

Endelig ser vi lyset i enden av tunellen. Det har tatt tid. Det har vært tungt å leve under restriksjoner og ikke kunne samles slik vi har hatt for vane. På noen måter har det kanskje blitt opplevd som godt, vi har hatt mer tid og mindre forpliktelser. Samtidig merkes det en lengsel etter fellesskapet vi er skapt til å ha med våre søsken i troen.

For min del har tiden med unntak vært en tid for refleksjon, samtaler, og søken til Herren. Det har også vært en tid med frustrasjon, motløshet og ubehag. Frustrasjon over at man planlegger og prøver å legge til rette, men ikke før har man lagt en plan etter gjeldende regler så er de på nytt endret. Motløshet fordi man ønsker å ha en arena der vi som søsken kan møtes og bli utrustet til å møte andre mennesker og sette mennesker i brann, men at vi stadig blir hindret. Ubehag fordi vi i styret har blitt vist en tillit og fått et ansvar for å jobbe for fellesskapets beste og for å jobbe mot å være en forsamling – men der alt arbeidet vi legger inn tilsynelatende blir forgjeves.

Samtidig som man føler på dette, føler jeg på en iver, en brann og et engasjement. Vi har fått møttes på nye måter, vi har fått se at vi kan nå ut på måter vi ellers ikke ville tatt i bruk. Dette gjennom podcast, digitale møter og grupper som har blitt tvunget til å møtes i mindre skala.

Jeg har tro på å dele små og tette fellesskap. Jeg tror dette kan utruste oss til å stå i større tjeneste. Til å få større innsikt. Til å få nærere relasjoner. Til å knytte dypere bånd. Det er verdifullt når vi igjen får møtes i større fellesskap.

Nå sier ledelsen i landet at vi kan se frem mot en høst som minner mer om det vi kjenner fra før. Noen restriksjoner vil der være, men dersom de har rett vil vi ha langt større frihet enn det vi har hatt. De sier det er lys i enden av en mørk og lang tunnel.

Jesaja sier følgende i kapittel 40, vers 28-31

«Vet du ikke, har du ikke hørt? Herren er den evige Gud som skapte jordens ender. Han blir ikke trett og ikke sliten, ingen kan utforske hans forstand. Han gir den trette kraft, og den som ikke har krefter, gir han stor styrke. Gutter blir trette og slitne, unge menn snubler og faller. Men de som venter på Herren, får ny kraft, de løfter vingene som ørnen, de løper og blir ikke slitne, de går og blir ikke trette.»

Vi kan stole på at Herren bærer, også når vi er slitne, og om vi er motløse – Han gir kraft. Han gir styrke.

Jeg ser frem til å igjen kunne dele fellesskap. Igjen kunne dele Ordet. Igjen kunne lovprise sammen med mine søsken i Herren.

Kanskje en rar hilsen, ikke en helt normal andakt – men så er vi heller ikke i en normal tid.

Alt godt

Thomas Mulelid

Dette jobber vi med i styret

Tiden vi lever i bærer preg av «ett skritt frem og to tilbake». Også i styret merker vi dette. Vi forsøker å legge opp et godt løp, men må stadig endre, kansellere eller revurdere de planene vi legger. Det gir øvelse i tålmodighet.

Noen ting har vi lykkes med. Vi har, så sant det har vært mulig holdt bønnemøter og kveldsmøter. Vi har også hatt

formiddagsmøter når det har vært mulig. Barnekirke ble holdt noen ganger når det var mulighet til det. Ellers har vi hatt podcasten Markus&Thomas gående, samt flere uker med videomøter på nett. Mye av det vi har forsøkt har ført til velsignelse og hadde med all sannsynlighet ikke blitt noe av med mindre vi ble tvunget til å tenke nytt.

Når det gjelder veien fremover har vi fått satt en dato og tidspunkt for årsmøte. Dette blir fredag 04/06 klokken 19.00 i Vigra kirke. Dersom vi blir for mange til å være i kirken, vil vi dele oss og ha live videooverføring til bedehuset. Vi håper du vil sette av datoen og møte opp til dette.

Når det gjelder møter fremover håper vi å kunne holde kveldsmøter på bedehuset hver søndag frem til sommeren. Det vil også bli lagt opp til bønnemøter på tirsdagen. Gjennom sommeren vil vi ha sommerbibeltimer.

Til høsten håper vi å for alvor kunne komme i gang med et relativt normalt løp. Der vil bli gjort noen nødvendige endringer. Barnearbeidet med Awana vil være vår største prioritet. Her mangler vi ledere, og vi håper at alle vil tenke seg om og vurdere om dette er noe de kan bidra i. Av erfaring fra andre sammenhenger ser man at dersom man har et godt barnearbeid, blomstrer forsamlingen. Dersom man ikke har det, går det dessverre sjeldent bra med forsamlingen forøvrig.

Vi tror og håper at Herren vil tenne en brann blant oss som hører til i forsamlingen, slik at vi kan ha et sterkt barnearbeid, og samtidig ha møte for resten av forsamlingen. Der vi har åndelig føde til alle, fra de yngste til de eldste.

Hvem kan bli leder i Awana? Det kan du. Det handler om at barna skal bli sett. Det handler om at de skal føle seg verdifulle for Gud, for forsamlingen, og i seg selv. Det handler om å så inn ved å være i relasjon. Du trenger ikke være den som holder andakt, eller den som aktiviserer, selv om vi trenger dem også, men du trenger å være en trygg voksen som barna kan se og bli sett av og som peker på Jesus.

Til slutt; i en tid som dette kan man fort bli motløs, man kan føle seg alene, ensom. Husk på hverandre. La oss vise omsorg. Send den meldingen, eller ta den samtalen. Ikke vær redd for å søke kontakt, søke støtte eller søke hjelp. Vi må ha omsorg for hverandre – vi er jo hverandres lemmer. Dette skriver Paulus om i 1.kor 12.26. Dersom et lem lider, så lider hele legemet.

Huskelapp:

* Årsmøte i Vigra kirke 4.juni kl. 19

* Bønnemøte på bedehuset hver tirsdag kl. 20

* Kveldsmøte søndag kl. 20. Følg med på Facebook for datoer.

* Podcast Markus&Thomas

* Er du en av våre nye Awanaledere eller vet noen som kan passe? Tips oss gjerne

* Dugnad: male bedehuset

På vegne av styret

Alt godt

Thomas Mulelid