«Herre, lær meg din vei så jeg kan vandre i din sannhet! Gi meg et helt hjerte, så jeg frykter ditt navn!»
Salme 86.11
I et samfunn med mange ulike «sannheter», filosofier og livssyn som drar oss i alle retninger er det vanskelig å finne ut hva sannhet faktisk er. Det eneste utilgivelige i dag ser ut til å være det å fornekte seg selv. Du vet best hva som er best for deg – det er det vi blir opplært til. Lykken er realisering av deg selv. Det er de impulsene du har som gjør deg til den du er, som fører til lykke. Vær stolt av den du er, de impulsene som styrer deg. Tusenvis av år med erfaring har vist oss det at mennesket er i stand til å skape sin egen lykke, til å blomstre og til å finne fullkommenhet. Selvsagt er det ikke slik, og det kan kanskje virke flåsete å si det, men det er denne «sannheten» mange tror på, lengter etter, streber etter. Man streber etter det som ligger like utenfor rekkevidde. «Dersom jeg bare blir ferdig med skolen og får meg en jobb -da skal jeg bli lykkelig», «om jeg bare finner en kone/mann og kan stifte familie -da begynner livet, da skal jeg bli lykkelig», «om jeg bare får den forfremmelsen, den posisjonen – da skal jeg bli lykkelig». Vi lever i et strev etter å nå noe, men hver gang vi når det vi trodde var målet, kommer det noe nytt. Vi legger forhåpningene på mennesker, eller posisjoner, hus, jobb, bil… og vekten knuser drømmene.
Bibelen lærer oss at Herren vil det som er godt for oss, og at han har en plan vi skal få vandre i som Hans barn. I denne vandringen tilbyr han det som gjør oss hele, og det som gjør oss fullstendige som mennesker. Ikke det som nødvendigvis gjør livet lett, men som gjør livet verdt å leve. Vi er skapt for å ha samfunn med Ham, og det vi søker er ham. Han er det målet vi trenger leve etter og i. Salmisten skriver videre i denne salmen: «Jeg vil prise deg, Herre, min Gud, av hele mitt hjerte og evig ære ditt navn. For din miskunn mot meg er stor, du har berget meg fra dødsrikets dyp. Frekke menn har reist seg mot meg, Gud, en flokk av voldsmenn står meg etter livet. De har ikke deg for øye. Men du, Herre, er en barmhjertig og nådig Gud, sen til vrede, rik på miskunn og sannhet.»
Salme 86.12-15
Om vi får et helt hjerte, gitt av Gud, med Hans mål for øyet, da vil vi kunne se den fylde vi er ment til å leve i. Ikke det at vi som Herrens sønner og døtre ikke møter motstand; vi er jo lovd at de som lever et gudfryktig liv skal bli forfulgt (2.Tim 3.12). Men når vi er i Hans plan, og lever slik vi er ment til å leve i felleskap med med Herren, ordet, bønnene og fellesskapet vi har med våre søsken i Herren, da får vi et innblikk i det som kommer. Jesus sier at «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet,så skal dere finne hvile for deres sjel. For mitt åk er godt og min byrde lett.» Matt 11.28-30
Jeg ber om at Herren skaper et helt hjerte i meg, og i deg som leser. At Han former oss og leder oss. At våre preferanser og våre agendaer må få vike for Herrens vilje. At vi ikke må se oss blinde på egne visjoner og låste tankebaner. Slik at vi kan løfte øynene våre bort fra det jordiske og se på det usynlige og prise Ham (2.kor 4.18).
«Gi meg et helt hjerte, så jeg frykter ditt navn!»
Alt Godt
Thomas Mulelid
Legg igjen et svar
Want to join the discussion?Feel free to contribute!