Emmausvandrerne, Lukas 24, 13-43

To menn var på vei fra Jerusalem til Emmaus, desillusjonerte, på vei inn i motløshetens natt. De hadde vært i følge med Jesus, hadde satset alt på han, men nå var han død og begravet. De var på vei hjem, til sitt gamle liv og det som var kjent fra tidligere. Emmaus ligger vest for Jerusalem, de var på vei nedover fra Jerusalem, mot solnedgang og natt.
Det kom en mann og slo følge på veien til Emmaus. De kjente Han ikke, men det var Jesus (v. 15). De fikk legge fram sine tanker og sin motløshet over det de trodde var et nederlag. Jesus svarte med å åpne Skriftene og legge ut for dem alle Messiasprofetiene, at han skulle lide og dø, men oppstå på den tredje dagen. Men ennå kjente de han ikke igjen. Når de kom frem til Emmaus, lot Jesus som om han ville gå videre, men de bad han om å komme inn (v. 28-29).
Jesus tvinger seg ikke inn, men blir med inn ved invitasjon. Ved bordet, i fellesskapet rundt måltidet, når Jesus bryter brødet, blir øynene deres åpnet, og de ser at det er Jesus som har gått sammen med dem på veien. Han hadde holdt tidenes bibelundervisning på veien, men de forstod ikke at det var Jesus selv som var bibellæreren (v.31-32). Når de skjønner at Jesus er oppstått, og at de har hatt fellesskap med Han, blir det en bokstavelig talt 180 graders omvendelse for de to.
Det ble brått viktig for dem å komme seg av gårde til Jerusalem, og finne tilbake til fellesskapet med de andre disiplene. I dette fellesskapet åpenbarte Jesus seg igjen (v. 36), og der fikk de dele sin glede og begeistring for Jesus som seierherre over synd og død (v.53), og en gjenopprettet relasjon til Gud. De fikk gå opp til Jerusalem, og til en ny soloppgang. En ny opptur.
Jeg har også vært på vei mot Emmaus. Jeg har kjent på avstand til Gud, og et lite fruktbart kristenliv, som en ørkenvandring. Men Jesus møtte meg der jeg var, og gikk sammen med meg – inn i Guds Ord, inn i bønn, inn i samfunn med seg, og det kristne fellesskapet.
Jeg inviterte han inn. Han brøt brødet, og jeg fikk legge av mitt eget, og gjøre Han til Konge i mitt liv. Han skapte noe nytt i mitt liv, jeg fikk komme tilbake til «Jerusalem», menigheten, plassen å være i tilbedelse, takk og tro, i en gjenopprettet relasjon til Gud. Og ha Kongenes Konge som følgesvenn gjennom livsløypa.
Du hjertelig velkommen inn i fellesskapet vårt. Vi samles på Bedehuset, men også hjemme hos hverandre, i mindre grupper, som du kan være med i. Det er bare å ta kontakt med en av oss i styret eller noen andre du kjenner.

Vigra 01.03.2018
Lars-Ståle Giskeødegå

0 replies

Leave a Reply

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *