«Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes medfølelse og barmhjertighet, så gjør nå min glede fullkommen: Ha samme sinnelag og samme kjærlighet, vær ett i sjel og sinn. Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv. Tenk ikke bare på deres eget beste, men også på de andres. La samme sinnelag være i dere som også var i Kristus Jesus! Han var i Guds skikkelse og så det ikke som et rov å være Gud lik, men ga avkall på sitt eget, tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik. Da han sto fram som menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden, ja, døden på korset. Derfor har også Gud opphøyd ham til det høyeste og gitt ham navnet over alle navn. I Jesu navn skal derfor hvert kne bøye seg, i himmelen, på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære! Mine kjære, dere har jo alltid vært lydige mens jeg var hos dere. Så vær det enda mer nå når jeg er borte, og arbeid på deres egen frelse med respekt og ærefrykt. For det er Gud som er virksom i dere, så dere både vil og gjør det som er etter Guds gode vilje. Gjør alt uten murring og misnøye, så dere kan være uklanderlige og rene, Guds barn uten feil midt i en vrang og villfaren slekt. Dere stråler blant dem som stjerner på nattehimmelen når dere holder fast på livets ord, og da skal jeg få den ros på Kristi dag at løpet mitt og strevet mitt ikke har vært forgjeves.»Filipperne 2.1-16 Hvis Jesu offerdød på korset betalte for mine synder en gang for alle, da er det vel ikke noe mer å gjøre enn å vente på hans gjenkomst, eller? Ikke helt. To ting skjer idet vi tar imot troen på Jesus: rettferdiggjørelse og helliggjørelse. Først blir vi rettferdiggjort (Rom 3.21-26). Rettferdiggjørelse viser viser til at Gud, basert på Jesu Kristus fullførte frelsesverk, tilgir alle våre synder, og har en gang for alle gjenopprettet oss til en relasjon med seg. Selv om vi er tilgitt, er vi fortsatt ikke perfekte (Rom6.10-19). Vi strever og snubler fremdeles. Vi er både rettferdige og syndige samtidig, og kjemper fortsatt mot synden (Rom 7.14-25). Guds ønske for oss er at vi skal bli hele og uten synd, slik han opprinnelig skapte Adam og Eva (1 Tess 5.22-24). Denne prosessen kalles helliggjørelse. Helliggjørelsen er det Gud fortsetter å gjøre med oss for å gjennopprette oss til vår opprinnelige tilstand. Målet med denne prosessen er at vi skal bli frie og hele. Med andre ord så er målet å bli mer lik Jesus (Heb 12.1-2). Men Jesus var perfekt! Hvordan i all verden skal vi noen gang kunne bli som ham? Gjennom tillit og lydighet. For stadig å bli likere Jesus, er det enormt viktig at vi har tillit til ham. Uten denne tilliten til Jesus, kan vi begynne å tro at det er vi, som i egen kraft, utfører forandringen i våre liv, noe som fører til stolthet, fortvilelse og nederlag. Gjennom Den Hellige Ånds kraft, arbeider Gud med oss for å forandre hjertene våre, også når vi ikke merder det (Fil 2.13). Vi må lære oss å stole mer og mer på Ham hver dag. Men betyr det at vi er uten ansvar for helliggjørelsen? Nei, vi må også ta del i denne prosessen gjennom lydighet til Gud (2.Pet 1,5-7). Uten lydighet vil vi tro alt ligger på Gud, noe som kan føre til at vi ikke bryr oss. Vi kan bli late og apatiske. Å adlyde Gud er også et valg. Underordner vi oss Gud og adlyder ham, gir han oss kraft og styrke til å bli mer lik ham selv. Etterhvert som denne helliggjørelses-prosessen fortsetter i oss, begynner våre liv å ligne mer og mer på Jesus sitt liv. Faktisk er det akkurat dette Paulus oppfordrer til i dagens tekst. Budskapet Paulus sier blir på en måte: «Her er modellen vi skal leve opp til… gå of lev deretter». Bare gjennom tillit og lydighet kan vi håpe å kunne leve etter Jesu eksempel, og få erfare den friheten og gleden vi finner i ham. Fra Journey – Disipler (AWANA) 1.3 Alt GodtThomas Mulelid
Legg igjen et svar
Want to join the discussion?Feel free to contribute!