Jesus kommer igjen!

Jeg har i det siste tenkt mye på at Jesus kommer snart tilbake for å hente sine hjem til seg. Det er lite forkynnelse om dette temaet i forhold til det som har vært vanlig tidligere, men desto mer aktuelt. Jesu gjenkomst er nær, og det er ikke noen begivenheter som må være på plass før det skjer. Det kan skje i dette øyeblikket, uten noe form for varsel eller tegn.

I 1. Tessalonikerbrev kapittel 4, 13-18 leser vi; «Men jeg vil ikke at dere skal være uvitende, søsken, om dem som har sovnet inn, så dere ikke sørger som de andre som ikke har håp. For dersom vi tror at Jesus døde og stod opp igjen, så skal Gud føre dem som er sovnet inn i Jesus, sammen med Ham. For dette sier vi til dere med et Herrens Ord, at vi som lever og blir igjen til Herrens gjenkomst, skal på ingen måte komme i forveien for dem som er innsovnet. For Herren selv skal med et rop, med en overengels røst og med Guds basun stige ned fra Himmelen. Og de døde i Kristus skal først stå opp. Deretter skal vil som lever og er igjen, bli rykket opp i skyer sammen med dem, for å møte Herren i luften. Og så skal vi alltid være med Herren. Derfor skal dere trøste hverandre med disse ord.»

Jeg er så begeistret for det siste verset i dette tekstavsnittet; «Derfor skal dere trøste hverandre med disse ord». Det er trøsteord, ikke skremselsord. Det er Jesus vi skal møte denne dagen, og det blir en høytidsdag! Jeg må selv innrømme at dette er noe som gjør sterkt inntrykk på meg.

Nøkkelen i møte med budskapet om endetiden, eskatologien, som det så fint heter, er å ha Jesus i hjertet. At Jesus lever i oss og gjennom våre liv. Hvordan? I vers 14 står det at «… dersom vi tror at Jesus døde og stod opp igjen, …». Det er troen på Jesus og det Han gjorde på Golgata, som er nøkkelen, at du har åpnet opp livet ditt for Han. Overgivelse, var et mye brukt ord i tidligere tiders forkynnelse, og det er en god beskrivelse. Når en soldat blir omringet av fienden og vifter med det hvite flagget, så skjer det en overgivelse. Han får beholde livet, men kampen er over og han er i varetekt hos motstanderen på hans premisser. En overgivelse er ikke 25% eller 60%, den er alltid 100%. Slik er det også å overgi seg til Jesus. Du får livet, og så må dine egne planer vike for Hans plan for deg. Men er ikke det skummelt og blir det et godt liv? Å være i Jesu varetekt og overgitt til Han, får du det beste i livet – fred med Gud og arving til selve Himmelen.

Det store gjensynet. Vi har alle opplevd å miste noen i død, og sorg har rammet. Denne dagen som vi leser om i dagens bibelavsnitt, blir den store gjenforeningsdagen. De døde skal først oppstå, deretter skal vi som lever, sammen med dem bli rykket opp i skyer (v. 17). Det vil bli en uforglemmelig dag! Og den er ikke langt unna. Men i dag er det nådetid. Det er tid for å høste inn, det er tid for å overgi seg til Jesus. Det er Han som er Veien, Sannheten og Livet!

Vigra 2. september 2018

Lars-Ståle Giskeødegård