Frelse fra synden

«Hva så? Har vi jøder noe fortrinn? Nei, på ingen måte! Vi har jo allerede anklaget både jøder og grekere for at de alle er under synden.10 For det står skrevet: Det finnes ikke én som er rettferdig,ikke en eneste. 11 Det finnes ikke én som forstår, ikke én som søker Gud. 12 Alle er kommet på avveier, alle er fordervet. Det finnes ikke én som gjør det gode, ikke en eneste. 13 Strupen deres er en åpen grav, på tungen har de svik, under leppene ormegift, 14 munnen er full av forbannelse og bitterhet. 15 De er raske på foten når de vil utøse blod, 16 der de ferdes, er det ødeleggelse og elendighet. 17 Fredens vei kjenner de ikke. 18 Frykt for Gud har de ikke for øye.19 Vi vet at alt det loven sier, er sagt til dem som har loven, for at hver munn skal tie og hele verden stå skyldig for Gud. 20 For ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever. Ved loven lærer vi synden å kjenne. 21 Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uavhengig av loven. 22 Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror. Her er det ingen forskjell, 23 for alle har syndet og mangler Guds herlighet. 24 Men ufortjent og av hans nåde blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus. 25 Ham har Gud stilt synlig fram for at han ved sitt blod skulle være soningsstedet for dem som tror. Slik viste Gud sin rettferdighet. For han hadde tidligere i tålmodighet holdt tilbake straffen for de synder som var begått. 26 Men i vår tid ville han vise sin rettferdighet, både at han selv er rettferdig, og at han kjenner den rettferdig som tror på Jesus. 27 Hva har vi da å være stolte av? Ingenting! Hvilken lov sier det? Gjerningenes lov? Nei, troens lov. 28 For vi hevder at mennesket blir rettferdig ved tro, uten lovgjerninger. 29 Er vel Gud bare jødenes Gud? Er han ikke også Gud for andre folkeslag? Jo, også for dem. 30 For Gud er én, han som rettferdiggjør omskårne av tro og uomskårne ved samme tro. 31Opphever vi da loven ved troen? Slett ikke! Vi stadfester loven.Romerne 3,9-31 Det er en ting alle mennesker har felles. Vet du hva det er? Det er noe som forener oss, uavhengig av rase, kjønn, nasjonalitet, livssyn eller favorittaktivitet. Vi er alle sammen underlagt synden. Her og en av oss. I alle verdenshjørner. Hvert menneske som har levd, og som kommer til å leve – unntatt et menneske. Vi kommer ikke bort fra den. I Romerne 3 vil Paulus at alle – absolutt alle – skal forstå hvor håpløs situasjonen vår er. Vi er omringet og fanget av syndens makt. Synd er ikke bare de dumme tingene vi gjør eller de dumme valgene vi av og til tar. Vår egen menneskelige natur har blitt ødelagt, og vi preges og vi preges av synden like fra vi blir født. Synd er vårt ønske om å bli som Gud og erstatte ham, definere ham. Basert på seks ulike gammeltestamentlige avsnitt fra Salmene og Jesaja, understreker Paulus poenget sitt gjennom dette deprimerende avsnittet i vers 10-18. Ved dette sikrer han at de jødiske lesere kjenner igjen at dette kommer fra skriftene, fra Guds eget ord. Paulus beskriver synd som vår naturlige trang til å vende oss bort fra Gud og tjene oss selv, uten å bry oss om at andre blir såret. Det er til og med verre enn å helt bevisst velge å gjøre noe galt. Vi har ikke engang lenger evnen til å velge det gode. Vi vil ikke, og vi får det heller ikke til om vi hadde villet det. Punktum. Selv om synden vår er inne i oss, kommer den til uttrykk gjennom kroppen vår. Paulus viser hvordan synd involverer munnen, armer, ben og øynene våre (v.13-18). Vi bruker ordene fra munnen vår til å bryte ned folk istedenfor å bygge dem opp, til å lyve, forbanne og ødelegge forhold og vennskap. Med bena våre bærer vi synden vår overalt hvor vi går. Vi tenker at vår egoisme på en eller annen måte vil hjelpe oss til å få det vi selv vil ha men vi ender så ofte opp med å såre andre, og vi blir ulykkelige. Vår syndighet hindrer oss fra å finne fred. Resultatet er at vi ikke frykter Gud. Med det menes at vi ikke respekterer ham. Vi verken bryr oss om hva han tenker, eller hva han vil at vi skal gjøre. Vi velger å styre livene våre på vår måte. Det er det som er synd. Noen av Paulus sine jødiske lesere mente at fordi Gud hadde gutt dem loven, trengte ikke de å bekymre seg for synden. Paulus sa at de tok feil: Loven viste akkurat hvor syndige de var, fordi ingen greier å holde loven. Loven kunne ikke gjøre noen rettferdige, og heller ikke frelse noen fra sine synder (v.20). Paulus sitt syn på menneskene er ubehagelig. Kanskje der det det mørkeste menneskesynet sammenlignet med filosofer fra både hans og vår tid. Synden eier oss. Vi kan ikke være rettferdige (gode i Guds øyne). Loven kan ikke gjøre oss rettferdige. Og Gud kan ikke være sammen med noen som ikke er rettferdiggjort ovenfor ham. Vi er fortapt. Men det er ikke slik historien slutter, er det vel? Vi er fremdeles kronen på Guds skaperverk, elsket av ham, og han har gitt oss en løsning på problemet med synden. Vi har nemlig tilgang til Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror (v.22). Gud tilbyr oss fordelen av det syndfrie og rettferdige livet Jesus levde. Bare denne gaven, gitt av nåde, kan gjøre oss rettferdige. Den eneste måten vi kan blir frelst fra synden er ved Guds nåde gjennom troen på Jesus. Ukens andakt er hentet fra «Journey»-serien til Awana og er første tema i boken «Disipler». Alt Godt!Thomas Mulelid