«Herren Gud lagde kjortler av skinn til Adam og hans kone, og Han kledde dem»1. Mos 3,21. Gud hadde skapt jorden, skilt av fra land, skapt sjødyr, landdyr, fuglene. Til sist skapte han mennesket i sitt bilde, «Til mann og kvinne skapte Han dem.» (1. Mos.1,27), og Gud kvalitetssikrer sitt skaperverk, og konkluderer med at «det var overmåte godt» (1. Mos 1,31). Mennesket fikk lederrollen i skaperverket (1 Mos 1,26), dermed delegerte Gud ansvaret til å forvalte skaperverket til menneskeslekten. De fikk en fullkommen verden, det gode liv, gitt av Gud, en tillits- og kjærlighetserklæring fra Gud til mennesket. Det var Guds vilje at mennesket skulle ha det godt, og leve i nær relasjon til Ham. Men så ble de utfordret av et «har Gud virkelig sagt». De hadde valget om å gå i fella eller ikke, men fristelsen ble for stor. Bagatelliseringen av Guds ord, som forbød dem å spise av treet overmannet de, og syndefallet var et faktum. Det ble satt fiendskap mellom Gud og mennesket (1.Mos. 3,15). Gud var ikke lenger nær, de hadde ikke det fortrolige samfunnet med Gud, han vandret ikke lenger sammen med dem i hagen. Men de hadde fortsatt jobben med å forvalte skaperverket, men nå ble dette forvaltet av falne mennesker. Dermed begynte også forfallet av skaperverket, resultatet ser vi mellom annet i dagens miljøproblemer, krig/konflikter og den skrikende urettferdigheten mellom fattige og rike. Men var de Gudsforlatt? Nei. Gud elsket sine skapninger, og mennesket spesielt. Men forbindelsen ble brutt. Gud har kjærlighetssorg, fordi Adam og Eva valgte synd fremfor relasjon med Gud. Når Gud innser at fallet er et faktum, starter Guds frelsesplan. Innledningsvis står det at «Herren Gud lagde kjortler av skinn til Adam og hans kone, og Han kledde dem» 1. Mos 3,21. Det fikenbladet som mennesket lagde selv, var ikke bra nok for Gud. Gud måtte slakte et dyr, og GUD kledde mennesket med det Han selv hadde lagd, for å dekke over deres nakenhet. Det er her Gud gir første tegn til en frelsesplan. Det skjedde samme dag som de spiste av treet, og brøt forbindelsen til Gud. Og det er på Guds eget initiativ. Så kan vi gå gjennom Det gamle testamentet, og den røde tråden er at GUD tar initiativ, handler og frelser. Gud er inderlig klar over at det vil koste sin egen Sønn livet, og hele frelsesplanens klimaks nåes på et kors og en tom grav.  Det er fullbrakt, ropte Jesus på Korset. Tempelet i forhenget revnet ovenfra og ned, og forbindelsen til mennesket ble gjenopprettet. Men det må velges av hvert enkelt menneske, om en vil gå inn i Guds nærhet, i fortrolig samfunn med Han, eller stå utenfor. Forskjellen er å bli kledd av Gud, eller å dekke seg med selvlagde fikenblad. For Gud er ikke menneskets egne kreasjoner bra nok. Det er kun Jesus som kan dekke over vår syndenatur. Det er bare Guds kledning som er bra nok, og det er bare Han som kan ikle oss den. «Når så dette forgjengelige er blitt ikledd uforgjengelighet og dette dødelige er blitt ikledd udødelighet, da skal det gå i oppfyllelse det som er skrevet: Døden er oppslukt til seier. Død, hvor er din brodd? Dødsrike, hvor er din seier?» (1 Kor 15,54-55). I vers 57; «Men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus.»Jesus beseiret døden og dødsriket på Golgata. Den seieren kan bli din ved å be Jesus om å bli ikledd Guds fullkomne kledning. Det er bare å be om den, eller rope – om du vil! Vigra 06.06.18Lars-Ståle Giskeødegård

0 replies

Leave a Reply

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *