Teksten som refereres til i ukens andakt er Apostlenes gjerninger 10. Denne kan du gjerne lese. «Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk, men at han fra alle folkeslag tar imot hver den som frykter ham og gjør det som er rett»Apostlenes gjerninger 10.34På søndagsskolen i går fikk jeg gleden av å dele budskapet om hvordan Peter fikk se at evangeliet om Jesus tilhørte alle folkeslag. For barna på søndagsskolen var dette en selvfølge. De så ingen hinder for at alle kunne få del med Jesus, Han elsker jo alle mennesker. Men for Peter var nok dette en svært uvant tanke. For meg fikk denne fortellingen en ny mening denne søndagen, en tankevekker.I den kulturen som Peter var vant med, som Guds utvalgte folk, var der mange regler om hva man skulle gjøre, ete og hvem man skulle omgås. Reglene er det vi omtaler som den gamle pakt, fra det gamle testamentet, det som Jesus kom for å oppfylle (Matt 5.17). Det gjaldt for Guds folk, for Israel eksklusivt. I denne historien blir Peter utfordret på det han så som sannhet.Vi leser at Peter fikk et syn, der han så en duk med alle slags firbente dyr og krypdyr som lever på jorden var i den. Og han fikk beskjed om å slakte og spise. Dette ville ikke Peter, da han ikke kunne gjøre det uten at det ble urent, imot loven. Stemmen som ba han om det sa da at Peter ikke skulle kalle det urent, det som Gud kalte rent. Denne prosessen gjentok seg tre ganger før historien fortsetter (11-16). Altså var det som tidligere, før Jesus, var ansett som urent nå rent. Det var blitt rent, tilgjengelig, sunt, selv om det før var å anse som urent.Videre får Peter besøk av noen menn som er sendt fra en mann i Cæsarea, Kornelius. Han kjente Gud, men ikke Jesus. Kornelius fikk besøk av en engel med beskjed om å sende bud etter Peter. Da mennene som ble sendt kom frem, fikk de bli en bekreftelse på hva synet til Peter skulle bety. De fikk være med å bekrefte at synet var sant, Peter fikk som følge av dette en forståelse av at evangeliet ikke bare tilhørte jødene lenger, det er nå tilgjengelig for alle, også for hedningene som tidligere hadde vært å anse som urene. Den Hellige Ånd sa til Peter «Her er tre menn som spør etter deg. Skynd deg og gå ned; du skal følge med dem uten å nøle, for jeg har sendt dem.» (19-20). De som ikke kunne ha del med Herren, skulle nå få mulighet til å få barnekår.I dag, som da, ser vi så ulike ut, både i fysisk utseende, men også i de ting vi gjør, det vi liker; vår kultur, matvaner, musikkpreferanser – Vi har mange drakter, men Gud er den samme og har gitt oss de gaver og de talenter vi har. Herren er ikke bundet til menneskelige tradisjoner, men ser mennesket og møter det der det er. Den hellige Ånd sendte Peter til Kornelius slik at han, sammen med sine slektninger og nærmeste venner fikk bli kjent med evangeliet, med Jesus. Det var ikke Kornelius som fikk beskjed om å oppsøke Peter, nei, Herren åpenbarte seg for Kornelius gjennom Peter der han var. Ofte ønsker vi at de vi omgåes skal bli mer lik slik vi liker det, at våre preferanser skal vinne frem. Jeg tror kanskje til og med at vi ofte tror at våre preferanser ikke er preferanser, men sannhet, behov, det som er riktig og rett.«Før troen kom, var vi i varetekt under loven, innestengt helt til den tro som skulle komme, ble åpenbart. Slik var loven vår vokter til Kristus kom, for at vi skulle bli kjent rettferdige ved tro. Men nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under vokteren. For dere er alle Guds barn ved troen, i Kristus Jesus. Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus. Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus. Og hører dere Kristus til, er dere Abrahams ætt og arvinger etter løftet» Gal 3.23-29Dersom dette er sant, kjære søsken, må vi øve oss i å se hverandre som nettopp dette – en enhet i Kristus Jesus, søsken. Slik at vi tjener hverandre, bygger bånd og gjennom livene våre i fellesskap løfter navnet Jesus opp og ærer Ham. Dette betyr ikke at enhver kan gjøre som en selv ønsker, og si det er fra Herren. Nei, Jesus kom for å oppfylle loven, men ikke oppheve den (Matt 5.17). Den er ikke uvesentlig og bibelen er vår veiviser til et liv som ærer Faderen. Men la oss ikke legge byrde til forsamlingen med menneskelig visdom (Kol 2.20-23). La oss elske hverandre (Rom 12.10).Alt godtThomas Mulelid28/05-18

0 replies

Leave a Reply

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *