“Derfor mister vi ikke motet. Og selv om vårt ytre menneske går til grunne, så fornyes vårt indre dag for dag.”

2 Korinter 4:16

Derfor mister vi ikke motet, sier Paulus. Dette er betryggende ord. Det viser til at der er noe større, noe sterkere, noe som bærer. Men hva? Jo, han har alt beskrevet dette i versene før, versene vi skal lese videre i dette nyhetsbrevet. Så hvorfor åpne med et vers mot slutten av et avsnitt?

Når Paulus skriver brevene sine, er det ofte lurt å bite seg merke i hva Paulus sier når han bruker ord som derfor, men eller for. Derfor. Det ligger noe mer bak. Noe som slår tilbake de plager, den trengsel som man måtte befinne seg i. Noe som er sterkere.

“Derfor, da vi har denne tjenesten, i og med at vi har fått miskunn, mister vi ikke motet.  Vi har sagt oss løs fra alle skammelige snikveier og farer ikke fram med list. Heller ikke forfalsker vi Guds ord, men ved å legge sannheten åpent fram, anbefaler vi oss for Guds åsyn til alle menneskers samvittighet.  Er så vårt evangelium likevel skjult, da er det for dem som går fortapt, det er skjult.  For denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde.  For vi forkynner ikke oss selv, men Kristus Jesus som Herre, oss selv derimot som tjenere for dere for Jesu skyld.  For Gud, som bød at lys skulle skinne fram i mørket, han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn skal lyse fram.  Men vi har denne skatten i leirkar, for at den rike kraften skal være av Gud og ikke fra oss selv.  På alle vis er vi trengt, men ikke stengt, rådville, men ikke rådløse,  forfulgt, men ikke forlatt, slått ned, men ikke utslått. Alltid bærer vi med oss Jesu død i vårt legeme, for at også Jesu liv skal åpenbares i vårt legeme. For ennå mens vi lever, blir vi stadig overgitt til døden for Jesu skyld, for at også Jesu liv skal åpenbares i vårt dødelige kjød.  Så er da døden virksom i oss, men livet i dere.  Men siden vi har den samme troens Ånd, slik det står skrevet: Jeg trodde, derfor talte jeg! – så tror også vi, og derfor taler vi.  For vi vet at han som reiste opp Herren Jesus, han skal også reise oss opp med Jesus og stille oss fram sammen med dere.  For alt dette skjer for deres skyld, for at nåden må bli rik og virke rikelig takksigelse fra så mange flere, til Guds ære.  Derfor mister vi ikke motet. Og selv om vårt ytre menneske går til grunne, så fornyes vårt indre dag for dag.  For vår trengsel er kortvarig og lett, og virker for oss en evig fylde av herlighet i overmål på overmål.  Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige varer en kort stund, men det usynlige er evig.”

2 Korinter 4:1-18

Måtte dette få være noe som er sant, trygt og godt i våre liv, også nå i en krevende tid.

En ny høst har kommet. Trærne skifter farge og naturen går sin gang.

Våren og sommeren har hatt en klam hånd over seg. En ullen fiende som har kommet inn og som har preget en hel verden. Den har ført til at ting vi ellers tar for gitt, har blitt utilgjengelige. Den normale livsutfoldelse ble snevret inn.

Også på bedehuset har vi merket dette.  Vi var i en god stim. Vi hadde mange møter og god oppslutning. Vi var samlet om Ordet, om Jesus. Vi var inne i en tid der det var godt å være. Selvsagt hadde også denne tiden sine grå sider, men i alt var det ganske bra. Så kom den ulne fienden.

Arbeidet ble stengt med og vi fikk ikke møtes.

I slike perioder er det tungt å være en kristen, det er tungt å lete etter måter å få påfyll. Alt blir tungt. Dette har vi også merket i styret for VIM. Hva skal vi gjøre? Hvordan kan vi så ordet og holde glørne varme når vi ikke får samles? Mye er prøvd. Vi har forsøkt med podcast, Markus&Thomas, der man får høre to karer snakke om troen. Vi har forsøkt med små videoklipp med oppmuntringer. Vi har satt i gang mindre samlinger så snart dette lot seg gjøre. Og vi har strukket oss mot høsten. En tid der det skulle bli bedre.

Så kom høsten.

Møtene var planlagt. Vi var klar for å komme i gang. Men ble møtt med regler som hindrer. Når vi møtes er der så store restriksjoner at vi ikke har mulighet til å bruke bedehuset.

Hvor lenge er en krise en krise? Når blir krisen den nye normalen? Hvordan skal denne normalen se ut?

Dette er det vi jobber aktivt med i styret. Vi prøver å kartlegge og tilrettelegge for muligheter.

Styret har i vår og i sommer sett på muligheter for å holde møter, og å få samles. Vi har begynt med bønnemøter. Vi har hatt Sommerbibeltimer gjennom sommeren. I høst vil kunne avholde både bibelgruppe, Kveldsmøter og Familiemøter. Disse burde vi klare å håndtere på forsvarlig vis med den byggmassen vi har.

Men formiddagsmøtene. Det er dem. Den store samlingen vår der alle treffer alle. Hva gjør vi med dem?

Styret jobber nå for å finne en måte å arrangere også Formiddagsmøter. Etter mye om og men har vi slått fra oss å bruke bedehuset. Vi var i samtaler med Valderøy Bedehus for å se på muligheter der, men grunnet egen aktivitet er dette noe vi må se mer på frem mot våren. Etter en del arbeid og samtaler fikk vi låne kirken til å ha Formiddagsmøter i. Vi vil benytte denne løsningen i høst.

Det har vært tøft å sitte i styret i denne perioden. Det har krevd mer enn hva man skulle forestille seg at det ville gjøre å sitte i styret for forsamlingen vår. Vi har hatt litt utskiftninger i styret, da to styremedlem har valgt å trekke seg ut. Vi har fått inn to flotte karer som har gått inn i fast verv og vi skal klare å drive skuten fremover.styret består nå av Lars-Ståle Giskeødegård som formann. Thomas Mulelid som nestformann, Ma

Vi ser også at økonomien blir en faktor som tynger. Vi håper at de som hører til i forsamlingen vil fortsette å støtte arbeidet slik at vi kan drive det fremover. Huset har behov for en del oppgraderinger. Det dreier seg om evakueringsvei og om et varmeanlegg som trenger å bli oppgradert. Vi ser for oss utgifter på rundt 100 000 kroner. Vi håper medlemmene våre vil se behovet og støtte inn mot dette. Et annet ønske er å utfordre flere på å bli faste givere, slik at vi får en mer stabil økonomi og slik til større grad kan planlegge fremover.

Det har i perioden vår/sommer vært krevende å komme med god informasjon til forsamlingen. Dette er fordi alt har vært så usikkert. Vi har fått skiftende signal og nye hindere hele veien. Det har gjort at når et nyhetsbrev var skrevet, var det allerede utdatert. Vi har derfor ikke fått sendt ut særlig med informasjon. Dette beklager vi og håper vi møter forståelse for situasjonen.

Vi ser nå frem til en høst der vi får samles. Der vi får dele fellesskap, støtte og oppmuntre hverandre. Det vil bli en annerledes høst. Men kanskje kan dette være til velsignelse. Kanskje vil Herren bruke det til å nå nye, til å vekke liv i gamle glør?

Vi ber for høsten at den må være til rik velsignelse for hver og en i forsamlingen. Og at den måtte bli til oppbyggelse.

På vegne av styret.

Alt godt Thomas Mulelid

0 replies

Leave a Reply

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *