«Så kjenner vi ikke lenger noen bare på menneskelig vis. Og har vi før kjent Kristus på menneskelig vis, så kjenner vi ham ikke lenger slik. Nei, den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!»2.Korinterbrev 5.16-17 Livet vi lever som kristne er et nytt liv fritt fra den skyld og skam, de sårene vi bærer på, som har tynget oss fikk vi begrave i vannbadet da vi ble døpt til Kristus. Vi fikk stå opp til et nytt liv i Jesus Kristus (Kol 2.12-15) slik at vi ikke lenger lever selv, men vi lever i troen på Jesus Kristus (Gal 2.20). Vi har, av nåde, fått del i den arven som er forberedt for oss i det vi har fått barnekår til (Rom 8.15). Dette livet vi nå lever, som Jesu disipler, er et liv ment til å leve for Ham, til Guds ære, ikke i trelldom men til frihet i Jesus. Det er Gud som er virksom i oss, og som gjør oss i stand til både å ville og å gjøre det som er etter Guds gode vilje, ved Den Hellige Ånd som har tatt bolig i oss. Det er ikke likegyldig hvordan vi lever våre liv. Vi skal leve som Guds barn midt i en verden som ikke kjenner Ham, som forkaster Ordet om Ham. Vi skal stå støtt og stråle Hans lys ut som stjernene på nattehimmelen, idet vi holder fast på livets ord (Fil 2.12-16). Jakob beskriver viktigheten av at det vi får og har fått kunnskap om, blir praktisert i det daglige livet (Jak 1.22-23) men han presiserer også at «All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra ham som er himmellysenes Far. Hos ham er det ingen forandring eller skiftende skygger. Av sin egen vilje har han født oss ved sannhetens ord, for at vi skal være en førstegrøde av dem han har skapt.» 1.17-18. Vi må altså ha en aktiv part, men Gud har handlet for oss. Hva innebærer da dette? Hvordan ser det nye livet vi er kalt til ut? For å svare på disse spørsmålene må jeg som skriver innrømme at jeg kommer til kort, her strekker ikke min kunnskap langt nok ut til å se alle de deler som dette innbefatter. Det jeg tenker, er at dette vil si at livene våre gravis må bli likere Jesu liv, bære frukt. Denne frukten er noe Ånden gir oss (Gal 5.22). Selv om det er frukt, eller gaver gitt av ånden, så er vi aktive parter. I apostlenes gjerninger leser vi om hvordan de trofast holdt fast til læren, fellesskapet, brødsbrytelsen og bønnene (Apg 2.42). Jeg tror at ved å komme sammen om disse punktene og ved å støtte og formane hverandre til liv som er til Guds ære, kan vi komme nærmere dette, haltende, ett steg av gangen. Jakob skriver hva som er en gudsdyrkelse som er ren og feilfri for Gud, nemlig det å ta seg av enker og foreldreløse barn i deres nød, og ikke la seg flekke av verden (1.27). Paulus skriver at vi skal ha fokus på dette og på det å vise gjestfrihet. (Rom 12.13) Slik det ser ut for meg, er der en praktisk konsekvens av det å leve det nye livet. Vi ikke lenger leve for oss selv og søke våre verdslige lyster, nei, vi må leve for Jesus. Ikke på en slik måe at vi blir oppfattet som folk som anser oss som bedre eller mindre feilfylte enn de rundt oss, men som folk som erkjenner sine mangler og som klamrer seg til korset og til nåden. Slike som i tro går frem for nådens trone, og finner frimodighet i det som Kristus har gitt oss ved sitt blod. «For i hans kropp bor hele guddomsfylden, og i ham, som er hodet for alle makter og åndskrefter, har dere fått denne fylden.» Kol 2.9-10. Det er ikke slik at vi skal slite oss ut i forsøket på å leve et riktig liv, men vi skal la ånden lede oss til å bli mer lik Ham. Så kan vi med jubel stemme i « Nei, den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!» Dersom du kjenner Jesus, og bærer hans navn som segl på ditt liv, så ber jeg om at du får styrke til å leve på en slik måte at det stråler Guds kjærlighet ut til de rundt deg, at det har praktiske konsekvenser for ditt liv. At du får være en disippel – fult ut. Dersom du som leser dette ikke har tatt imot Jesus som frelser i livet ditt, er min bønn at du vil åpne hjertet for Ham og la Hans kjærlighet omslutte deg. Det finnes nok ikke noen perfekt kristen, eller en perfekt forsamling som reflekterer Jesus som den Han virkelig er -for vi er mennesker. Men vi søker mot den arv vi har fått i det uforgjengelige, og søker å bli mer lik Jesus. Min utfordring til deg er at du tar kontakt med en du kjenner som er kristen, eller med noen i din lokale forsamling, som kan få vise deg mer av hvem Jesus er. Om du ønsker kan du gjerne kontakte undertegnede. Alt vel.Thomas Mulelid

0 replies

Leave a Reply

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *