«Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd, og de stilte henne fram og sa: «Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. I loven har Moses påbudt at slike kvinner skal steines. Hva sier så du?» Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne få noe å anklage ham for. Jesus bøyde seg ned og skrev på jorden med fingeren. Men da de fortsatte å spørre, rettet han seg opp og sa: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.» Så bøyde han seg ned igjen og skrev på jorden. Da de hørte dette, gikk de bort, den ene etter den andre, de eldste først. Til slutt var Jesus igjen alene med kvinnen som stod der. Da rettet han seg opp og spurte: «Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?» Hun svarte: «Nei, Herre, ingen.» Da sa Jesus: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!»»

Johannes 8.3-11

I Apostlenes gjerninger kapittel 8 leser vi om Filip som blir sendt for å møte en hoffmann fra Etiopia. Vedkommende sitter og leser i en bokrull og Filip skjønner at det er deler av det gamle testamentet, Jesaja, han leser. I samtalen som følger viser det seg at den etiopiske hoffmannen ikke skjønner hva han leser da han ikke har noen til å forklare ham hva dette dreier seg om. Filip får da anledning til å forklare ham hva det dreier seg om. I Romerne 10.17 leser vi at troen kommer av budskapet en hører, og at budskapet kommer av Kristi ord. Troen skapes altså i oss gjennom ordet -Bibelen. Når de drar noe videre kommer de til et vann og hoffmannen spør om han kan bli døpt. Filip sier at dersom han tror av hele sitt hjerte kan han bli døpt. Da bekjenner hoffmannen sin tro ved å si at han tror at Jesus Kristus er Guds sønn. Han har sett sin frelser og den etiopiske hoffmannen blir døpt. Det å komme til tro, eller at vi kjenner til noen som kommer til tro, det er det største under en kan bevitne eller være en del av!

I denne ukens bibeltekst leser vi om en kvinne som er grepet i hor, og som etter loven skulle steines. Et listig forsøk fra de skriftlærde for å sette Jesus på prøve, og for å lure Ham i en felle. Vi vet ikke hva Jesus bøyde seg ned å skrev på jorden, men det ser ut til at det hadde stor påvirkning. Han sier så videre «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen». Etter dette skriver han på nytt på jorden. Så trekker de seg vekk, en etter en. Vi har alle syndet og står utenfor Guds herlighet står det i romerne 3.23. Vi har feil og mangler, og om sant skal sies, er det nettopp døden vi fortjener. Jeg med mine mangler kan ikke møte en rettferdig, allmektig og ren Gud og forvente å få stå med mine misgjerninger. Det er ikke slik at mine gode gjerninger veger opp for mine synder -ting som er imot Guds vilje. Til tross for dette gav altså loven jødene rett til å straffe og i denne sammenhengen steine kvinnen for hennes lovbrudd. Men så trakk de seg, en etter en og de eldste først. De visste at de ikke levde rene liv, at de hadde synd. De kunne ikke påstå annet og kom til kort. Alle unntatt Jesus. Han ble stående. Så spør han kvinnen «Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?». «Nei, Herre, ingen.» er det svaret som hun får gi. Det er da Mesteren sier noe som jeg opplever som veldig fint: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!»

Jesus tilgir kvinnen hennes skyld. Hun er fri. På samme måte som den etiopiske hoffmannen er det frihet fra synd å finne i Jesus. Han har tatt synden på seg. Jes synes det er fint å legge merke til det som Jesus så sier «synd ikke mer fra nå av!». Synden som var i livet er slettet, men vi er utfordret til å endre livene våre. Vi er utfordret til å ta en 180 graders rotasjon og vandre slik Jesus lærer oss. I Jakob 1.21-22 leser vi «Legg da av alt urent og all ondskap, og ta villig imot det ord som er plantet i dere, og som har makt til å frelse deres sjeler. Dere må gjøre det Ordet sier, ikke bare høre det, ellers vil dere bedra dere selv.» Vi er kalt til å leve i det livet Jesus har gitt oss. Det nye livet, i tjeneste for ham. I Galaterne 2.20 står det «jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever her på jorden, det lever jeg i troen på Guds Sønn som elsket meg og gav seg selv for meg.»

Det er fantastisk å få leve med et slikt perspektiv på livet. Vi er frikjøpt. Vi er frelst. Vi har del i arven som venter oss. Vi hører til i legemet. Vi hører til med hverandre. Kjære søsken, la oss da leve det nye livet.

Alt Godt

Thomas Mulelid

29/04-2018

0 replies

Leave a Reply

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *