«Derfor, søsken, har vi frimodighet til å gå like inn i Helligdommen ved Jesu blod. 20 Vi har en ny og levende vei som han har innviet for oss gjennom forhenget, det vil si hans kjød. 21 Og siden vi har en Øversteprest over Guds hus, 22 så la oss komme nær med et sannferdig hjerte i troens fulle visshet, etter at vi har fått våre hjerter overstenket og på den måten blitt renset fra en ond samvittighet, og har også fått våre kropper vasket med rent vann.». Hebr 10, 19-22.
Hebreerbrevets forfatter bruker en språkdrakt som taler til Hebreerne, de første kristne var jøder, og er en oppmuntring til de vaklende jødiske troende om å stå faste i troen. Det var slett ikke enkelt å være konvertitt fra jøde- til kristendom i det første århundre!
I teksten drar forfatteren linjene fra jødedommen og til kristendom, og oppmuntrer de jødiske kristne til å være frimodige. Gud har åpnet en vei gjennom forhenget i Tempelet. Den veien er Jesus. I den gamle pakt med jødene var Øverstepresten en sentral skikkelse i forbindelsen til Gud. En gang i året gikk han inn i Helligdommen for å få tilgivelse for folkets synder. På alteret ble det ofret et feilfritt lam, og blodet tatt med inn i Det aller helligste og dekket over folkets synder i året som var gått. Jesus ble det ultimate offerlam og Øversteprest. Som skyldfri, uten synd, bar Han alle menneskers synder opp på korset, og ble ofret en gang for alle, og Jesu blod dekker over menneskenes synder. Det er ferdig og fullbrakt. Dødens makt er brutt, Satan er beseiret, og forhenget i Tempelet er åpnet av Gud selv (Matt 27,51).
Derfor skal vi frimodig gå helt inn i Helligdommen, inn i Guds nærvær, inn på fanget til Gud vår Far. Vi skal få være Guds barn, Jesus har åpnet veien, og er selve veien inn i Guds nærhet. Avstanden til Gud er borte. Hebreerbrevets forfatter oppmuntrer oss til å gå inn i Guds nærhet, være frimodige, benytte oss av den rikdommen og det privilegiet det er å være der.
Hvordan komme inn i Guds nærhet? Vi har Guds Ord, og kombinerer vi det med bønn og et ønske om å være nær Gud, begynner Den Hellige Ånd å åpne Ordet for oss. Jeg har selv erfart at timene går fort i godt selskap – sammen med Gud. Men jeg har også erfart at Bibelen kan være lukket, og livet en ørken. Det kan være perioder med mange andre prosjekt og mye stress og støy, som jeg styrer med på egenhånd. Og det kan være nødvendig med stress og støy i perioder, men jeg har lært av Nehemja.
Nehemja gikk til Gud med alle ting, han sørget over at Jerusalems murer lå nede og at folket var i stor nød og trengsel. Nehemja gikk til Gud med sin nød og sine ambisjoner. (Nehemja 1, 3-5). Og så kan vi lese videre i Nehemjas bok, om den framgang og betydning han fikk være for jødene og Jerusalem, fordi Nehemja inviterte Gud inn i sitt liv og sine planer.
Vi er privilegert i vår tid. Gud har åpnet veien, ved Jesu blod, inn i sitt nærvær! Overgir vi livet vårt til Han, så vil Han gå med hele veien, alle dager, gode som vonde, i små og store prosjekt, jobb, skole, osv. «La oss uten å vakle holde fast ved bekjennelsen av vårt håp, for Han som gav oss løftet, er trofast» Hebr 10,23.
…og Veien ender i Himmelen!

Vigra 20.04.18
Lars-Ståle Giskeødegård

0 replies

Leave a Reply

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *