Tilbedelse er en respons på Guds godhet og kjærlighet, ved å gi ham ære.

«En lovsang av David.Jeg vil opphøye deg, min Gud og konge, og velsigne navnet ditt til evig tid.Jeg vil velsigne deg hver dag og lovsynge navnet ditt til evig tid. Stor er Herren og verdig lov og pris, hans storhet kan ingen granske.Slekt etter slekt priser dine gjerninger og forteller om dine storverk.Jeg grunner på din høye herlighet og ære og på dine underfulle ord.De taler om dine sterke og skremmende gjerninger, jeg forteller om dine storverk. De lar det gå gjetord om din store godhet og jubler over din rettferd.Herren er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn. Herren er god mot alle, barmhjertig mot alt han har skapt.Alle dine skapninger priser deg, Herre, de trofaste velsigner deg.De forteller om din herlige kongsmakt og taler om ditt velde. De lar mennesker lære å kjenne ditt velde, din strålende kongsmakt.Du er konge gjennom alle tider, du hersker fra slekt til slekt. Herren er pålitelig i alt han sier, trofast i alt han gjør. Herren støtter alle som faller, og reiser alle nedbøyde opp.Alles øyne venter på deg, og du gir dem mat i rett tid. Du åpner din hånd og metter alt som lever, med det gode. Herren er rettferdig på alle sine veier, trofast i alt han gjør. Herren er nær alle som kaller på ham, alle som kaller på ham i sannhet. Til dem som frykter ham, gir han det de ønsker, han hører deres rop og frelser dem.Herren vokter alle som elsker ham, men utrydder alle lovløse. Min munn skal lovprise Herren, alt som lever, skal velsigne hans hellige navn til evig tid.»

Salme 145

Du og jeg er skapt for å prise Gud. I salme 145 erklærer Kong David sin lovprisning til Gud, og viser på flere måter hva det betyr å være en tilbeder av Den Aller høyeste.

For det første: tilbedelse er en kreativ handling. Drevet av Den Hellig Ånd tilba David skaperen sin ved å lage noe til ham, nærmere bestemt disse poetiske og kunstneriske sangene, bedre kjent som Salmene.

For det andre så er tilbedelsen av Gud ment å være både hverdagslig og samtidig evig. David erklærer at han vil prise Gud hver eneste dag, men også at han vil gjøre det til evig tid (v.2).

For det tredje så er det meningen at vi skal prise Gud i fellesskap. En av måtene vi tilber ham på er gjennom å fortelle hverandre historier om Guds godhet: «Hør hvor fantastisk Gud er! Han gjorde dette for meg» (v.4). Men vi kan også prise Gud når vi er alene(v.5). Og igjen viser David at vi skal se og høre om Guds godhet til andre, slik at de kan se og høre om Guds godhet og veldige makt (v.6-7).

David fortsetter så med å beskrive Guds gode egenskaper. Han lager en liste: nådig og barmhjertig (v.8), god mot alle, og er barmhjertig mot alt han har skapt (v.9). David kan bare ikke slutte å snakke om hvor fantastisk Gud er! Det er sånn David er. Det er sånn Gud har skapt deg til å være også. Tilbedelse er det naturlig språket til alle som følger Jesus. Vår Far i himmelen elsker å erfare vårt oppriktige og ærlige uttrykk, som en respons på hans godhet og kjærlighet mot oss.

Fra Awana – Journey. Disippel 2.2

Alt Godt

Thomas Mulelid