«Men Maria sto like utenfor graven og gråt. Gråtende bøyde hun seg fram og så inn i graven. Da fikk hun se to hvitkledde engler sitte der Jesu kropp hadde ligget, en ved hodet og en ved føttene. «Hvorfor gråter du, kvinne?» spurte de. Hun svarte: «De har tatt Herren min bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.» I det samme snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun skjønte ikke at det var han. «Hvorfor gråter du, kvinne?» spør Jesus. «Hvem leter du etter?» Hun trodde at det var gartneren, og sa til ham: «Herre, hvis du har tatt ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så skal jeg ta ham med meg.» «Maria», sa Jesus. Da snudde hun seg og sa til ham på hebraisk: «Rabbuni» – det betyr mester. Jesus sier til henne: «Rør meg ikke, for jeg har ennå ikke steget opp til Far. Men gå til mine brødre og si til dem at jeg stiger opp til ham som er min Far og Far for dere, min Gud og deres Gud.»Da gikk Maria Magdalena av sted og sa til disiplene: «Jeg har sett Herren!» Og hun fortalte hva han hadde sagt til henne.»

Johannes 20.11-18

Når Jesus åpenbarer seg som Den Oppstandene, er det til en kvinne først. En kvinne var først til å falle i synd, en kvinne var først til å se sin frelser gjenoppstå, det er noe vakkert med det. Da Maria ser inn i graven sitter det to engler der. Disse var her ikke da Peter og Johannes gikk inn, men nå er de her, klare til å åpenbare sannheten for Maria. Det eneste vi vet at de sier etter beskrivelsen gitt av Johannes, er de samme ordene som Jesus uttaler rett etterpå «hvorfor gråter du, kvinne?». Ofte når mennesker møter engler i bibelen reagerer de med frykt. Det virker ikke som at Maria blir redd, hennes respons er ikke flukt, men hun forteller dem om sin fortvilelse. Noen har tatt Jesu kropp. Vi leser at Johannes og Peter inntil at de så den tomme graven ikke hadde skjønt skriftene, men nå forstod de at Jesus var gjenoppstått. Johannes så og trodde. Det ser ikke ut til at Maria deler samme overbevisning på dette tidspunktet. Etter å ha sagt dette snur hun seg, og ser Jesus, men hun skjønner ikke at det er Ham. Er det ikke underlig? Maria som helt sikkert kjente hver detalj av Jesu ansikt, kjenner ham ikke nå. Idet Han kaller henne ved navn, kjenner hun Ham. Så snart Han uttaler navnet hennes «Maria», skjønner hun hva hun ser. «Mester» får hun svare. Jesus gir Maria et personlig møte, han tar seg tid, Han kommer henne i møte i hennes fortvilelse og nød.

Hun får gå til disiplene og si «Jeg har sett Herren!». Hun får dele dette gledens budskap med de andre troende, med familien – det som nå blir menigheten, Jesu legeme her på jord(Rom 12.5). Maria blir den første som får vitne om å ha sett Jesus som Den Oppstandene. Det er ikke noe hun holder skjult, noe hun holder for seg selv, nei, hun får juble det ut, til styrke, glede og oppbyggelse! Jesus er virkelig levende, Jesus har talt til henne. Våger vi å dele hva Herren har åpenbart for oss? Styrker vi hverandre med det som Jesus gir oss og sier til oss? Jesus ER oppstått, og vi har gjennom Hans offer, Hans lidelse, Hans blod fått del i Hans herlighet! Vi har fått barnekår, som gjør at vi roper «Abba, Far»(Rom8.15)! Teppet til det aller helligste er revnet, vi kan gå inn til Faderen, som gjennom Kristus tar imot oss! Han ser til hver og en av oss, kjenner oss bedre enn vi kjenner oss selv. Han vet hva vi trenger til, og han gir oss det i rette tid(2 kor 6.2, Heb 4.16). Det er nåde.

Nå kan vi juble ut med Jesaja 53,4-6:

«Sannelig, våre sykdommer tok han, våre smerter bar han. Vi tenkte: Han er rammet, slått av Gud og plaget. Men han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham, vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet.Vi gikk oss alle vill som sauer, hver tok sin egen vei. Men skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham.»

 Thomas Mulelid 02.04.2018

0 replies

Leave a Reply

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *